Hei dere!
Som jeg har fortalt tidligere er språktimene en viktig del av undervisningen for oss journaliststudentene på NKF. Nylig skulle vi ha om retorikk. Det er et språklig virkemiddel som politikkere ofte bruker for å fange tilhørerne sine. Men det kan også brukes i journalistikk. Vi fikk et ark med disse retoriske virkemidlene:
- Anadiplosis: tekstbinding. Hver ny periode i teksten henter åpningen fra slutten av forrige.
- Anafor: gjentagelse av ord eller vending i begynnelse av en setning.
- Epifor: gjentakelse av ord eller vending i slutten av en setning.
- Symploké: gjentakelse av ett eller annet element i begynnelsen og slutten av et uttrykk/en setning.
- Epizeuxis: umiddelbar gjentakelse av et element i teksten.
- Simile: bruke ord som: likner, minner om, som, lik
- Metafor: ord/uttrykk i overført betydning.
- Allegori: metaforer satt sammen til en sammenhengende historie.
- Koffertord: et metaforisk uttrykk hvor du slår sammen to ord fra forskjellige områder.
- Besjeling: å gi konkrete ting, planter, dyr menneskelige egenskaper.
- Personifikasjon: å gi abstrakte ting menneskelige egenskaper ELLER å la mennesker/dyr symbolisere ting.
- Allusjon: hentydning til noe utenfor teksten(for eksempel bibelen).
- Metonymi: omnevning, at du erstatter et ord med et som betyr omtrent det samme eller noe som representerer helheten.
- Anekdote: kort og karakteriserende fortelling som skal illustrere et poeng.
- Hyperbol: overdrivelse.
- Perifrase: omskriving.
- Retoriske spørsmål: spørsmål som stilles, men ikke skal besvares.
- Synestesi: sanseblanding, sanseinntrykk fra ett område fremkaller en fornemmelse innenfor et annet område.
- Underdrivelse: understatement.
- Zeugma: ulogisk språkparallell.
- Allitterasjon: Bokstavrim
- Pleonasme: smør på flesk.
Visste dere at det finnes flere rotter enn mennesker i Oslo? Det visste ikke jeg heller, men det gjør det. På bakgrunn av det vi hadde lært om retoriske virkemidler skulle vi skrive et leserinnlegg om hvor sinte vi var på grunn av alle rottene i byen. Innlegget skulle inneholde så mange retoriske grep som mulig.
Her er innlegget jeg skrev:
Rottene rotter seg sammen i byen vår. Byen vår der vi bor, studerer og lever. Lever med rotter. Små gnagere som gnager seg gjennom søppel og vegger for å plage oss. De bor i kloakken og spiser søppelet vårt. De bor i vår by, landets hovedstad. De bor i landets flagg. Det vi norske nordmenn skal vise frem. Det vi skal være stolte av. Skal vi være stolte av at vi har feite gnagere som bader i klokken vår? Er det det vi skal fortelle fra barndommen vår til våre barnebarn når den tid kommer? Nei, vi kan ikke godta at rottene rotter seg sammen i byen vår! Pesten på fire labber hører middelalderen til. De må vekk. Langt vekk. Rottene kan få gnage seg dit pepper’n gror.
Klarer dere å se hvilke retoriske grep jeg har brukt hvor?
Bildet er lånt fra denne bloggen.
